Search for Names
Last Name:
First Name:
   
Krystad Family Genealogy Pages

 Notes


HomeHome    SearchSearch    PrintPrint    Login - User: anonymousLogin    Add BookmarkAdd Bookmark

Matches 201 to 245 of 245

      «Prev 1 2 3 4 [5]

   Notes   Linked to 
201 Jacob Pedersen var en evnerik person med god utdannelse. Han avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16. juli 1604 i kongens påsyn. Fem år senere den 11. sep. 1609 ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Dommeryrket tok hardt på Jacob Pedersen. Han ble syk og skrøpelig. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann. Både Margarete og Jacob er begravet ved Domkirken i Trondheim, der deres minnestein stod. Steinen er nå oppbevart i Domkirken Jacob Pedersen
 
202 JOHAN PEDERSEN,
f 1600, d 1665 i Flakstad sogn. Bosatt i Sand Ytre, Flakstad sogn.

Ana 6176 (12)
FÖD. ca 1600 (en gissning)

Är nämnd i Skattematrikkelen 1647, XVI s.208.
"Leylendingschatt. Flakstad fjerding.
Ytter Sande 2 w.
Johannes, enchenn 2 w. 1½ dr.
Kongen bygger."

Är nämnd i Manntall för Jordebok år 1661, bind 1,
Flagstad fierring.
ÿtter Sande ij Wog
Johanneß Perßen ij W. - j Rdlr

DÖD. före april 1665.
I manntall för april 1665, nämns bara Enchen bruger j W och Edis
Johans 36 bruger j W.

Är nämnd i Manntall för april 1666. Film HF182 bind 36 s.66
"Erre bleffúen wdj haffúedt.
Johanis Pedrß ÿttersande, N° 24 (som är gårdsnumret)
Anders Anderßen
Laúrids Oelsen
begge foestersöner



Är nämnd i boken Skattematrikkelen 1647, XVI s.208, orig. p.63a
Manntall 1666 film HF182 bind 36 s.66


G m
N. N., d 1674 i Flakstad sogn. Bosatt i Sand Ytre, Flakstad sogn.


Barn:
Edies Johansen, f 1629, d 1692

 
Johan Pedersen
 
203 Krigstyrs Skatte Ligning for dett aar 1715 ofver Bergens Byes Jndvanere

Som i fölge af dend derom udgangne allernaadigste forordning de Datto 23 April 1715, skal være tvende Qvartaler ligesom 1712 af dend sidste fulde Dagskat samme aar allernaadigst paabuden, og betalles udj tvende terminer dend 1 til dend 11 Augusti, dend anden till dend 11 October i indeværende aar, og skall udgives af alle og eenhver, Geistlige og verdslige, Civile og Militaire, udj Kiöbstæderne og paa landet boende, saavelsom hos andre logerende, gifte og ugifte, myndige og umyndige Personer, sampt umyndiges midler, som enten under formynder og værgemaall eller og de som udj Samfrænders overværelse, have skifted og deelet med deres Börn, og hvis midler overgaar 200 Rdlr eftersom ingen som midler og formue haver, hvad Privilegium Frihed og Benaading de end motte have enten de er af fremmede Nationer og Religioner som sig her haver nedsat, og hidindtill med General eller Special Frihed ere benaadede for dette paabud skall være befriet etcetra. Efter hvilchen Höystbemelte forordnings indhold, dend afgift som falder af de umyndiges midler, er beregned Byens indvaanere til Hielp og lættelse.

Men som, da denne Skatteligning var til ende bragt, og dend 5 Augusti sidstforleeden tilhænde kom de Höye Herrer Deputerede over Financerne og samptlige tilforordnede udj Cammer Collegio, deres Höyanseelige Skrivelse og ordre af dend 13 Juny: næst tilforn, som tilholder at Krigstyren af de umyndiges midler á parte skall beregnes, hvilchet mand befandt naar samme Hielp Byen skulle vorde betaged, ville giöre skatte paabuddet des tyngere, som ellers kunde forblive Byen till lættelse, og dog vilde falde besværlig noch at udreede, saa har Her Stiftbefalingsmand tillige med Magistraten ved allerunderdanigste Memoriall forrestillet Hans Kongelige Mayestet Byens vanefne og forsværgelse paa middell og formue, næring og Biering, Handell og vandel, i disse vanskelige tider, till at kunde aar efter andet udreede saa overmaade store skatter, og derfore allerunderdanigst anholdet om forbemelte liden hielp for Byen.

Mand har og derhos ydmygst endraged for de Höye Herrer i Cammeret Byens indvaaneres betrængte Vilkor, at de udj næst afvigte aaringers Höye paabuder, vit over efne er medtagne, saa de mangler paa tilstand, men iche paa villen till fremdeles saaledes at contribuere, bedende de Höye Herrer saadant til Kongelig Maiestets tieneste og Byens Jndvaaneres Conservation ville Be-hiertige, og lade sig till forlindring i Skatterne efterdags at erlange være Recommanderet, hvilchet endnu alt beroer paa Kongelig allernaadigste Resolution, hvorefter med Skattens indsamling, hvis förste termin nu er forfallen, iche kand opholdes. Thi haver imidlertid dend udj Byens tolf förste Rhoder beskichede Kiemner sampt dend i de sidste 12 Rhoder efter denne Skatteligning af Jndbiuggerne i bemelte Rhoder, som dend 1 Augusty næstforleden ved Placaters anslagelse paa alle Byens publiqve stæder ere advarede till dend 11 i denne maaned sig med dend förste termins Betalning hos hannem at indfinde, hvilche Jndvaaneres Kiemner, ere endnu eengang ved hver Rodes Rodemester lader tilsige, at de samme termin inden næstfölgende otte Dage Clarerer, saafremt de iche vil være Militair Execution og videre paafölgende udpantning undergiven. Saasom ingen indvending derimod maae gielde, men Skatten till hver termin uden ophold Rigtig skall erlegges, hvilchet Kongl: tienneste og Krigs opperationer Höyligen, og nödvendig udkræfver.

Beskikkede Kiemnere, Hendrick Nyemeier for de forste 12 Roder, Hans Davidsen for de 12 sidste Rhoder.

Dend Syttende Rhode....................... Rdlr–ort–ß–dr.

Johan Pison Paruqvemager................... # 0-0-3-0
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Manntall over Bergen bys innvånere 9. mai 1714

Utgitt av © Tore Hermundsson Vigerust, Oslo 13. januar 2007.

Dette manntallet har arkivsignaturen Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Skattevesen, pk. 4. Manntallet ligger i en pakke reviderte regnskaper samlet i forbindelse med innkrevningen av Krigsstyr (krigsskatten eller Dagskatten) for årene 1712–1720. Denne pakken inneholder også en rekke andre kilder fra Bergen by.

Teksten er gjengitt bokstavrett med normaliseringer i bruken av store og små forbokstaver i egennavn. Tegnene “\…/” er tilført i originalen over linjen eller i margen. Bokstaver i klammen “[...]” mangler i originalen og tilføyes her. Oppløsninger av forkortelser er markert med kursiv. Skillings-s, ß er beholdt. Bokstaven “ø” gjengis dels “ø” og “Ø”, dels “ö” og “Ø”, som i originalen (der det imidlertid oftest står ó). Originalens to spalter er opphevet, siden det ikke var konsekvens i hvilke ord som kom i hver spalte. Spalteskillet er erstattet av kommaer. Usikre lesemåter er bemerket ved bruk av “(?)”. Sideskift markeres med blanke linjer.

Dend 17 Rode [ny hånd]

Johan Jysong, Paruchquemager
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ligningsmanntall for Krigsstyr av Bergen by, unntatt de geistlige og kontoriske, 1713

Utgitt av © Tore Hermundsson Vigerust, Oslo 20. januar 2007.

Dette ligningsmanntallet har arkivsignaturen Riksarkivet, Rentekammeret, Realistisk ordnet avdeling, Skattevesen, pk. 4. Manntallet ligger i en pakke reviderte regnskaper samlet i forbindelse med innkrevningen av Krigsstyr (krigsskatten eller dagskatten) for årene 1712–1720. Denne pakken inneholder også en rekke andre kilder fra Bergen by.

Teksten er gjengitt bokstavrett med normaliseringer i bruken av store og små forbokstaver. Tegnene “\: :/” anvendes i originalen som parenteser. Kommentarer i klammen “[...]” er tilføyd her. Oppløsninger av forkortelser er markert med kursiv. Skillings-s, ß er beholdt. Bokstaven “ø” gjengis dels “ø” og “Ø”, dels “ö” og “Ö”, som i originalen (der det imidlertid oftest står ó). Usikre lesemåter er bemerket ved bruk av “(?)”. Sideskift markeres med blanke linjer. Teksten i originalen er skrevet med pengebeløpene lengst til høyre, fordelt i fire spalter: riksdaler (Rdr), ort, skilling (ß) og denarer eller penninger (dr.). I utgaven nedenfor er pengebeløpene omskrevet med en bindestrek mellom hvert myntslag i stedenfor i fire spalter.

Rentekammeret i København hadde først bestemt at Krigsstyren 1713 skulle betales av Bergen by med 60 riksdaler per dag, eller i alt 21.900 rdr for hele året. Siden dette var langt mer enn befolkningens betalingsevne, hadde Bergens Magistrat vedtatt en ligning med 35 rdr 3 ort 11 ß daglig. Rentekammeret krevde i brev 19/5 1713 at summen på 60 rdr daglig skulle opprettholdes, og som svar på dette kravet ble dette ligningsmanntallet 1713 som utgis her, forfattet, med opplysningen om at ligningen var 1/3-del høyere enn den forrige (53 rd mot 35 rdr). Magistraten ber imidlertid om at ligningen på 35 rdr daglig blir den endelige, for å hindre at de som ennå lever i byen ikke blir helt ruinert.

Ligningen inneholder 1497 personer. Til sammenligning inneholder “Manntall over Bergen bys innvånere 9. mai 1714” i alt 2702 personer, men mange av dem var skattefrie i 1713 på grunn av den militære utskrivningen.

De 16 høyeste ligningene for 1713 ble ilagt Hans Formann med 411 daler, Jochum von der Lippe 373 dr, Hermann Skrøder 319 dr, Mads Formann 274 dr, Warner Ros, Hans Castensen, Gunder Berentsen, David Marckussen og Hermann Møller à 220 dr, Johann Hasewinckels enke 213 dr, Henrich von Recken 209 dr, Johann Formann, Niels Henriksen, Claus & Joris Ross, Knud Gelmuyden og Peder Sørensen 198 dr. De fleste skattyterne ble lignet til omkring 1 daler.

KriigsStyrs Liigning for Bergens Bye

De Geißtlige og Contorische undtagen Anno 1713, Bedragende som Borgerskabed skulle svare – 53 rd 4 ort 5 ß 6 dr.

Jndkommen den 22 Augusti 1724.

Dend 17de Rode

Johan Pison, Peruquemager............................................................................................... 0-0-2-3
 
Johan Pison
 
204 In 1900 was living in Ingøy, Måsøy, Finnmark, Norway, occupation given as Telefonistinde, Husgjerning. Marie Ebeltine Alsing Ravn
 
205 Knut Harald Per Harald Roertveit
 
206 Rønnow Clemmesen, Johan: Knud Knudsen Rønnow (Rønneby), født c.
1630, død 1684. 11-II-1941 s. 100-16. PHT. [A]. 
Anna Lisbet Rønnow
 
207 I anetavle for Claus Nissen Riiber leser vi: Karl Pedersson var ridder og jordeier. Han ble født i 1360 i Hov, Häckås, Jämtland.Han giftet seg med Radgerd Ketilsdatter. Han døde 15. mai 1430 i Hov, Häckås, Jämtland; Hans gravsten finnes fortsatt bevart. Dan var en tid 'brosten' foran Häckås kirkes våpenhus, men er siden 1923 oppbevart i en kasse.

Han var gift med Radgerd Ketilsdatter, død etter 1438 i Hov, Häckås, Jämtland.

Fra Skanke-ætten: Karl Pedersen er kjent i årene 1394-1428 som væpner, og er benevnt som 'bikedheleghum manne Karl Pædharsoni' i 1394. I 1394 (DN III, 517) kjøpte han gården Solkastada i Hackås av Markus Nilsson og Radgerd Torgautsdtr.. I henhold til Hackås husføhørslengd bodde komminister Festins enke Elisabet Margreta Hellberg (1720-1785) på en plass som het Solsta ved Fæste-Gillsta). På dette dokumentet er det på baksiden skrevet 'Gøran Jønsson i Håf 1822 den 29 Junii Hackås Håf' som bestyrker tolkningen om at Karl Pedersson er identisk med 'gamle Karl i Hov', som var far til Karlsønnene i Hov. Karl opptok med fogden og lagmannen vitnesbyrd om skatt til kongen datert 29. september 1405. Han står som første navn i det skyldnerbrevet datert 4. april 1410, der 116 jemter erkjenner en landskapsskyld til Uppsala domkirke og dronning Margareta på 600 mark. Erkebiskop Gaute, lagmann Erik Amundsson og fem rådmenn i Trondhjem forlangte den 10. november 1488 nytt fullstendig skifte etter Karls sønner på Hov, hvor samtlige sønner ble nevnt (DN III,965). Gravsteinen til Karl var en tid brostein framfor trappen i Hackås kirkes våpenhus, men er siden 1923 oppbevart i en kasse.

Gamle Karl på Hov var gift med Radgerd Ketilsdtr. som levde den 20. april 1438, da hun kunngjorde sammen med sine sønner, at hun med deres og deres ektefellers samtykke solgte Heglid i Sunne for 70 mark til kyrkoherden Ylian (DN III,742).

Barn etter Karl4 Pedersson og Radgerd Ketilsdtr. (--?--) var:

Peter Karlsson, gift med Ingegerd Hemmingsdtr. (--?--).
Ørjan Karlsson, født circa 1400.
Erik Karlsson; han Levde i 1435.
Jens Karlsson Skunck, gift med Catharina Wibjørnsdtr. (--?--).
Olaf Karlsson; han Levde i 1438.
Kristina Karlsdtr. (--?--); hun ble gift med Ingemund Olofsson.  
Karl Pedersson Schancke
 
208 Gift med Kristin Hallvardsdtr. Nils er nevnt i en rekke dokumenter, og det refereres her fra noen av dem.

Berghi på Frøsø 18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 756.

Brev om prov og forlik fra Arne Gjavaldsson og Lavrans Gunnasson, lagmann i Jemtland: De var samme dag i setstua firir Berghi, da Nikolas Hallsteinsson vedgikk at han hjemme hos Tove i Kolnese hadde slått denne i hodet med en øks så han døde av det. Før sin død hadde Tove for sin hustru Ronny angitt Nikolas som drapsmann. Nikolas ble hentet av herr Hallsteins sveiner og ført i slede til Eggen. Arne og Lavrans dømte ham i kongens vold med liv og gods. Siden inngikk Nikolas forlik med (sysselmannen) Nikolas Petersson, slik at han betalte til kongen halve Mjelle og laksefisket i Ragunda; Kristin (Hallvardsdtr.), hans kone, la til av sitt eget gods halve ytregården firir Berghi, samtidig som hun kjøpte den andre halvparten av Olav Vestanåker, og overlot det hele til kronen. Til gjengjeld borget Nikolas Petersson ham grid.

Beseglet av utstederne, Botolv Agmundsson, Gumme (Gudmund Vilhjalmsson) i Åsen, Jon Vigleiksson og Nikolas Askjellsson.

(Kommentar fra Bjørn Markhus: Herr Hallstein er antagelig Hallstein Torleivsson, tidligere sysselmann. Våpenskjoldene viser at Nikolas var hans sønn. Ahnlund/Jemtland s. 223 tenker seg at det ikke er tale om Eggen i Jemtland, men at Hallstein residerte på Egge i Sparbu, og at Nikolas ble ført dit. Hans tolkning divergerer litt fra den ovenstående versjon).

18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 757.

Avhendelsesbrev fra Nikolas Hallsteinsson: For drapet på Tove i Kolnese har han betalt til sysselmannen i Jemtland Nikolas Petersson, kongen til hånde, den jorden firir Berghi som hans kone eide, og like mye til, som han har kjøt av Olav Vestanåker, foruten halve jorden i Mjelle, opptil den jorden som kongen eide der fra før, og det laksefisket han hadde i Ragunda.

Beseglet av utstederen, Olav Håkonsson og Nikolas Eskillsson.

firir berghi på Frøsø, 1. mars 1348. Regesta Norvegica 1337-1350, nr. 1020..

Provsbrev fra Lavrans Gunnason, lagmann i Jemtland, og Svein på Østnår: 24. februar var de i setstua firir berghi på Frøsø, da Nikolas Hallsteinsson og Olav Jonsson håndtokes på å møte på stevne for Nikolas Petersson, angående de klagene som Nikolas hadde på Olav. Lørdagen etter møtte Olav på stevnet, men ikke Nikolas, og heller ikke noen ombudsmann for ham.

Beseglet av utstederne.

De er med stor sikkerhet antatt at det er Nils Hallsteinsson som har bygget en stue/bod, datert gjennom dendrokronologi til omkring 1353. Døren på denne boden er prydet med smidd jerndekorasjon som meget sterkt minner om skankevåpnet. Boden synes å ha gått i arv til Elisabeth Jensdtr. Skanke fra Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal, og har ført den til prestegården i Sveg. Deres datter Mette Mogensdtr. Herdal, gift med Måns Pedersson, arvet den i sin tur, og førte den med seg i hjemmegifte til gården Eggen i Sveg, Herjedalen, der den er bevart som et kulturminnesmerke

Barn etter Nils Hallsteinsson og Kristin Hallvardsdtr. var:

Peder Nilsson , født 1325.
 
Nils Hallsteinsson Schancke
 
209 Født 1325 i Sverige, død etter 1360 i Hov, Häckås i Jämtland. Hustru ukjent.
I Anetavle for Claus Nissen Riiber er etternavnet Nilsson oppgitt som ukjent, og fødselsår oppgitt til ca 1330.

Peder (Nilsson?) er den første sikkert registrerte person i Hackåslinjen. Denne linjen lever fortsatt på mannssiden og har utviklet flere slektslinjer i Norge, som meget tidlig tok slektsnavnet Skanke med varierende skrivemåter. Den gren som ennå idag besitter setesgården Hov i Hackås har på 1800-tallet antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som bosatte seg på Næcksta i Hackås har tatt slektsnavnet Skuncke.

Ættens senere besittelse av jordeiendommer i Hackås taler for et slektsskap med Nils Halsteinsson (Skanke). Hans hustru Kristina Halvardsdatter eide i 1348 jord i Våle, Hackås som en Karl Joensson (Jørsson) i 1427 selger til Olof Fastesson taler eventuelt for et slektsskap.

Historikeren Barney Young på Isle of Man antar at Peder Nilsson kan være en sønn av Nils Halsteinsson. (kFR. Young, G.V.C., Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1985.) Det er også en annen teori som går ut på at Peder skulle være identisk med væpner en Peder Alexandersson til Børøn, nevnt 1371 (DN XXI, 138,139), kong Håkon Magnussons håndgangne mann. Roger de Robelin antar at ingen av disse to teoriene er sannsynlige. Han heller mer i retning av slektsskapsforhold med adelsfamilier i Pommern og Mecklenburg. Jeg (Bjørn Markhus, red.anm.) har valgt å stoppe opp med Peder Nilsson, sønn av Nils Halsteinsson, men holder andre muligheter åpne.

Barn etter Peder Nilsson og ukjent ektefelle var:

Johan Pedersson af Sanna; født 1344; døde 1406.
Ønd Pedersson, født 1360.
Karl Pedersson , gift med Radgerd Ketilsdtr. (--?--); født 1360.
 
Peder Nilsson Schancke
 
210 About Schanke, Jens Pedersen
Jens was the sheriff in Hov and Hackås from bef 1568 to 1583. In 1566, he was sentenced for "lonskelager" for having fathered a child before marriage.

Sources: Jens is included in Per Nemo`s Genealogical Database at http://home.online.no/~nermo/ Citing birth data comes from Robelin, Roger de: Skanke ätten (1995) (states he was born in 1540 and died in 1583)

FamilySearch™ Ancestral File v4.19 states that Jens Pederssen "Skancke" (AFN: 15P8-KHN) was born Abt 1570 at Till Hov, Hackas, Jemtland, Sweden and died in 1583. This birthdate is wrong as it makes him a 13 year old father and sheriff.

FamilySearch Tree submitted by:
TURID SOFIE SMIDT Microfilm: NONE
SKOGGT 46
1530 MOSS
NORWAY Submission: AF93-109732

The correct birth year is listed elsewhere, including the following Family Trees listed at Rootsweb.com:

Schancke, Jens Pedersson ABT 1540 Hov, Häckås, Jämtland, Sverige BEF 1583 Hov, Häckås, Jämtland, Sverige :2185047
Father: Peder Ørjansson Mother: Kirsten Nilsdatter Spouse: Gullov Mogensdatter

Schancke, Jens Pedersson ca 1540 Hov, Jemtland før 1583 :1634206
Father: Peder Ørjansson Schancke Mother: Kirsten Nilsdatter Spouse: Gullov Mogensdatter

Schancke, Jens Pedersson ca. 1540 Hov, Hackas, Jemtland, Sverige Bef 1583 Hov :946420
Father: Peder Örjansson Mother: Kirsten Nielsdatter Spouse: Gullov Mogensdatter

Ancestry Source: These Rootsweb files and the FamilySearch File all indicate Jens was the son of Peder Ørjansson and Kirsten Nilsdatter.

Another Tree says the father of Elisabeth was Jens Henningson. Died 1649 in Oviken, Jemtland, Sverige. Occupation Sogneprest i Oviken, Jemtland, Sverige. He married Ingeborg Andersdatter Blix.
http://www.math.nus.edu.sg/aslaksen/family/tafel.txt

Another site says he died on 7 Dec 1629 in Rödön, Jämtland (nåv. Åre kommune).
http://www.look.no/anita/slekt/webcards/ps77/ps77_497.htm  
Jens Pedersson Schanke
 
211 Født i 1470, død i 1550. Han ble gift med ukjent person.

I anetavle for Claus Nissen Riiber leser vi: Han ble født i 1470 i Hov, Häckås, Jämtland.12 Han var væpner. Han giftet seg med (--?--) NN før 1529. Hans sätesgård var det fäderneärvda Hov, Hackås. Han bodde på sin gård i Vinälven 1546 (JJB omkr 1546, 5 230). Han är benämnd med epiteten god man, danneman, beskedelig man, hederlig man, ärlig och välbördig man 1529 (DN XIV: 661), "aff vabn" 1530 (DN XIV:686). "Yrian i Hof" nämnes första gången 1498 i ett dombrev utfärdat Berg (avskrift av N J Ekdahi i B E Hildebrand, Samling till Svenskt diplomatarium, RA). Inge-mund och Olof Ingemundssöner i Loke säljer 1523 en systerdel av Gillsta i Hackås åt Orjan Karlsson för 10 mark (DN XIV:392).

Örjan Karlssons fars kusiners män Jens Kettilson i Bjärme och Anders Kettuisson i Billstad medgav att de kommit överens med honom om "Bytte mellom Billestad og Hof" hvarefter de skulle ha halvdelen i Merle och halvdelen i Ålberg, som redan hade kommit i deras besittning (DN XIV:669). Han erkände 1526 att han av Sven i Heglid (Svens syskon se RA Odat ppr nr 261 och 263) erhållit en häst för sin odelsrätt i Heglid, Sunne (DN:XIV:561), domsman 1520, 1526 och 4530 (DN XVI:362, XIV:560 och 674), sigillvittne 1527,1528, 1529 (DN XIV:604, 623, 624, 646, 647 och 666). Han var ofta anlitad som vittne vilket framgår av ett femtiotal dokument (Kolsrud, a.a., 5 81).

Norske stålhållaren Vincenc Lunge, som blev dräpt 1536, tillskrev 1529 2/8 ärlig och välbördig man Örjan Karlsson på Hov och berömde hans förhållningssätt gentemot ärkebiskop Olofs försök att tvinga Vincenc Lunge att överge länet. Vidare tackar han för god förplägnad och allt gott som senast blev honom bevist då han var i Jämtland, varför han vill vara Örjan och hans barn ständigt tackskyldig. 1 ett brev 1530 9/4 benämner han honom "Kiere lören Karlson Swogher och syndherligh godhe wen" (DN XIV:685; jfr Bull, a.a., 5 165). Vapen: enligt sigill 1509 och 1526 förde han i en sköld en bepansrad skank med sporre och omskriften [SJ Georgu Karoli (DN XIV:225, orig perg 1509 RA och 559 orig perg 1526 RA; jfr DN XVI:358, orig perg 1517 9/2 UUB).

Gift före 1529 m NN, som levde 1529. Av Vincencunges ovan nämnda brev 1529 synes Örjan ha haft flera barn. Han døde etter 1546 i Hov, Häckås, Jämtland.
 
Ørjan Karlsson Schanke
 
212 Erich Nielsen Schytte var Prest til Vega Erich Nielsen Schytte
 
213 Niels Andersen Schytte var Rektor ved Trondheim katedralskole. Han ble født circa 1630 i Jylland Niels Andersen Schytte
 
214 Hvem var gårdbruker Jacob Eliassen Schøning, Sand i Tjeldsund?

Notat av Svenn Henrik Horn

Postmester Jakob Marius Schøning har i boken "NORDLANDS-SLEGTEN SCHØNING I 360 AAR" tatt for seg Grøtøy-ætten og Sand-ætten etter Schøning-navnets opphav i Nordland, gårdbruker Jacob Eliassen. Boken er utgitt i Oslo på Det Mallingske Bogtrykkeri i 1928.

Hvem var så denne Jacob Eliassen som ga navnet Schøning til så mange i Nordland?

Aller først må vi nevne Lensmann Jakob Andersen på Hol i Tjeldsund. Jakob var født 1606, kanskje i Steigen, og døde 1680 på Hol. Han drev gårdene Hol og Sand i Tjeldsund og var gift med Maren Svendsdatter, født 1610 på Sand og død 1697 på Hol. De hadde barna: Karen (min fars gren), Guren (min mors gren), Svend, Anders og Jakob.

Etterslekten til lensmann Jakob Andersen’s barnebarnsbarn Jens Jakobsen har Per-Harald Jensen tatt for seg i boken ”TJELDØY-SLEKTA”, utgitt 1990 på Hol i Tjeldsund.

Omkring 1670 kom det til Sand gård en ung danske ved navn Jacob Eliassen. Jacob var født 1641 i Ebeltoft og døde 1724 på Sand. Hvorfor han kom til gården Sand vet vi ikke. Han hadde ikke noen offentlige oppgaver som vi vet om, men han omgikkes både lensmann og geistligheten. Etter hvert ble han gift med lensmann Jakob Andersen’s datter Karen og overtok gården Sand etter svigerfaren. Karen var født 1650 på Sand og døde samme sted etter 1721. De hadde barna:

Mette, født 1671 på Sand og død 1745 på Dragland, ble gift med Hans Larsen, født ca 1672 på Dragland og død 1739 på Dragland. Noen av etterkommerne brukte en tid navnet Schøning ved oppkalling.
Elias, sogneprest i Vågan, født 1673 på Sand og død 1738. Gift med Anniken Mikkelsdatter Ursin, død 1753. Ekteskapet var barnløs og enken giftet seg senere med sorenskriveren i Vesterålen, Claus Kjemmeler.
Jacob, gårdbruker på Skarberget, født 1677 på Sand og død 1729. Gift 1709 med Kirsten Clausdatter, død 24.03.1734. Han ble ofte kalt Jacob Jacobsen. Ingen av hans 8 barn som levde opp kan ses å ha brukt navnet Schøning.
Andreas, handelsmann på Skotnes i Vestvågøy, født 1680 på Sand og død 1740 på Skotnes. Gift med Martha Mikkelsdatter Ursin. Det var 5 barn i ekteskapet, blant disse den kjente professor Gerhard Schøning.
Karen, født 25.02.1691 på Sand. Gift 1. gang ca 1717 i Flakstad med Ægidius (Edies) Johansen, født i Flakstad og død ca 1733. Gift 2. gang ca 1733 med Peder Nilsen Friis, født på Bolle og død 1736. Gift 3. gang 1737 med Hartvig Hanssen Jentoft, født 1693 og død 01.12.1739 på sjøen. Det var kun 4 barn i første ekteskap. Noen av Karens etterkommere (min fars gren) brukte navnet Schønning som mellomnavn frem til i dag.
Apollona, født 23.07.1694 på Sand og død 12.12.1784 på Grøtøy. Gift 1722 med Oluf Hartvigsøn, handelsmann på Grøtøy, født 1656 på Grøtøy og død 1746 på Grøtøy. Appolona var i husholdet til sin bror, Elias, som var sogneprest i Vågan, da hun traff den da 66 år gamle kjøpmannen Oluf Hartvigsøn og ble gift med han i hans andre ekteskap. Oluf hadde 5 barn i sitt første ekteskap og 6 barn i sitt andre ekteskap. Alle barn i hans andre ekteskap tok navnet Schøning etter sin mor. På Grøtøy drev Oluf handel og jektebruk og stedet ble i generasjoner etter denne tid sterkt forbundet med navnet Schøning.
Jacob Eliassen skrev seg først som Jacob Eliassen Ebeltoft, sikkert etter sin fødeby Ebeltoft i Danmark. Deretter skrev han seg for Jacob Eliassen Schøning. Hvorfor vet vi ikke for det er ingenting som tyder på at han hadde dette navnet i familien. Men en gang i tiden har det vært en biskop i Danmark med navnet Jacob Schøning og det er nærliggende å tro at han har tatt navnet etter denne. I følge George Søndergaards lille bok om danske etternavn fantes det ca 68 med navnet Schjønning i Danmark ved bokens utgivelse. Det er et tysk tilnavn for "smuk person". En sideform er Sciønning. Navnet har ellers vært skrevet på forskjellig vis; Schøning, Schønning, Schoinning mv. I følge Tove Schøwing kan navnet også staves Schøwing og dette navnet er ført tilbake til Gross Soltholz, Tyskland.

Postmester Jakob Marius Schøning har ikke funnet noe om Jacob Eliassen’s bakgrunn til sin bok. Men noe har vi etter hvert, med hjelp fra Søren Bøgh i Danmark, kommet over.

I Kalø’s skifteprotokol (G 307-315 Kalø skifteprotokol 1722-80, f. 27a-40b) nevnes Jakob Eliassen Schøning’s sønn, sogneprest Elias Jacobsen Schøning, som arving i skiftet etter birkedommer i Kalø birk og kroholder i Rønde, Jørgen Eliasen, født 25.03.1651 og begravet 29.08.1726 i Thorsager. Jørgen var første gang gift 28.06.1681 i Bregnet, Danmark, med Apollone Jensdatter, og andre gang 17.06.1711 med Margrethe Nielsdatter Bøg, som døde etter 1735 og var datter av sogneprest Niels Christensen Bøg i Fjellerup. Begge ekteskap var barnløs. I følge skiftet var hans arvinger derfor ”hans brodersønner og børn, som enken dog ikke ved at navngive eller hvor mange af dem sig opholder undtagen hr. Elias Jacobsen Schønning, som vil vides for en 12-14 år siden var sognepræst og boede ved Wardehus i Norge, men om han endnu lever eller har efterladt sig børn ved man ikke”. På de fraværende arvingers vegne møtte ”deres nær pårørende og slægt Laurs Jacobsen boende i Rønde”.
Vi har nu fått stadfestet at Jacob Eliassen var fra Ebeltoft og hadde en bror ved navn Jørgen Eliasen. Ebeltoft ligger ca 17-18 km fra Kalø gods, hvor broren Jørgen var birkedommer.

Det er også en mulighet for at brødrene var sønner av en Elias Jacobsen, også kalt Elias Skræder, som hadde en eiendom i Ebeltoft, og her har vi fått god hjelp av Bente Jarl Petersen i Ebeltoft byhistorisk arkiv (Ebeltoft museum):

Første gang vi møter Elias Jacobsen, også kalt Elias Skræder, er som borger og tingvitne i 1654 (M.Lundberg bog nr 78).
Deretter i en oppgave over skreddere i Ebeltoft 1661 (M.Lundberg bog nr 23).
Første telling 22-23 febr 1661: "En liden Gaard som Elias Schredere eiger og iboer, Tax 60 Rdl".
Andre telling 4-5 nov 1661: "En liden Gaard som Elias Schredere iboer den eiger hand sielf, Tax 72 Rdl".
Ildstedskatten 1677: "Sal Elias Schredere's Hustru, nu en fattig wanføer Quinde, 1 Bagerofuen, 1 Skorsteen, 1 Kielgrue, 1 Kue".
Grundtaxten 1683: "Sal. Elias Schredere's gaard den eiger Hr: Rudolph i Torsager och Jacob Pedersen Schoufrider paaboer, Tax 66 2/3 Rdl, Grund 3 1/3".
"Elias Jacobsen Skræder død 1677, Hustru død 1678, en fattig wanføer quinde. Vaaningen pantsat til Hr Rudolph Büliche i Torsager. Solgt til Jacob Pedersen Skovrider" (M.Lundberg bog nr 70).
Den eldste kirkebok som finnes for Ebeltoft i dag er "Regnskapsboken" som begynner i 1649. Det har vært en eldre bok som ble påbegynt 1622 men den regnes nå som makulert fordi fire sider var skåret ut. (M.Lundberg bog nr 10)
I følge Kierckeregnskapet 1677, døde, ble Elias Schredere begravet i Ebeltoft 28.09.1677. (M.Lundberg bog nr 55)
Elias Jacobsen bodde i Overgade 29, gl mtr 54, ny matr 115. Huset står der den dag i dag og kalles for "Salen". En av grunnene til at det er bevart så mange gamle hus i Ebeltoft er at byen var meget fattig før i tiden og det ble ikke bygget noe nytt. Men et av de fineste bindingsværkhus er "Salen" i Overgade 29. I 1970 fikk Nationalmuseet laget en bevaringsplan for Ebeltoft og kommunen fikk deretter tinglyst at Ebeltofts gamle fine hus skulle bevares i deres opprinnelige skikkelse. "Salen" ble bygget engang i siste halvdel av 1600-tallet. Hundre år senere ble det i en tid overtatt av militæret og "Salen " ble offisersmesse og en ramme for fester og ball. Dette varte i syv år og så forlot militæret Ebeltoft. Men "Salen" (messesalen) ble bevart på folkemunne.
Hvordan den foran nevnte Laurs Jacobsen var ”nær pårørende og slegt” til Jørgen Eliasen vet vi ikke ennå. Laurs Jacobsen døde i 1730 (skifte 12.07.1730 i Kalø skifteprotokol) og etterlot seg 5 barn og enken Kirsten Christensdatter, død 1765, som giftet seg igjen med Søren Jensen Skovfoged.

Jacob Eliassen Schøning har mange etterkommere i Nordland og vi får derfor håpe at noen klarer å finne ut hva som var anledningen til at han kom fra Danmark til Norge. Var det etter avtale med danske-kongen mot å slippe militærtjeneste, av ren eventyrlyst, eller var det noe helt annet?  
Jakob Eliassen Schøning
 
215 Uten å ha konkrete holdepunkter har tidligere slektsforskere sagt at hun var datter av sogneprest i Værdalen, Sigurd Amundsen og hustru Margarethe.9
Hun blir av enkelte omtalt som datter av Hr. Sigurd Amundsen i Verdal, men dette er ikke riktig da hennes navn alltid skrives Sevoldsdtr. Hun var søskendebarn med Sevold Olsen som bar borger i Trondheim i 1588. De eide begge parter i gården Snertingen i Inderøy.10
«Gunille Niels Skrivers» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1607, 1608 og 1615.11
 
Gunhild Sigvartsdatter
 
216 Birthdate also given as 11 april 1851. Kristian Martinus Sivertsen
 
217 At least one living individual is linked to this note - Details withheld. Kaare Andreas (Johan) Skau
 
218 Baptism confirmed 15 November 1914. Meier Johan Eivind Skau
 
219 Called Anton Leonhard Berg, 15 November 1914
Called Anton Olsen, 30 May 1915
Called Anton Olsen Skaug, 16 July 1916
Buried as Anton Leonhard Berg Olsen Skaug, died of "akutt blindtarmbetennelse" (ruptured appendix]. 
Anton Leonhard Berg Olsen Skaug
 
220 Foged i Senjen, bosat i Harstad.
Nils Mortensen var fogd i Senjen 1653-1661 og Trondhjemsbispens ombudsmann i Senjen fra 1661 til sin død 1696. Fra 1686 var han dessuten 'Kgl. May(sts) Provincial Procureur' over Nordlandene og Finmark.8
I 1666 er ombudsmanden Niels Mortenssøn bruker av 1 våg i Melvik, og 3 våg i Sørvik begge i Trondenes, med sønnene: Rasmus Jensen, 12 år; Jens Nilsen, 5 år; fost.Søn Rasmus Ingebrigtsen, 16 år; Christen Jensen, 18; og Johan, 5 år.9
2½ våg av Niels Mortensens kjøpegods på ialt 6 våg i Hustad i Lødingen er i 1672 oppgitt som øde. I 1676 satt han selv som bruker på 3½ våg og betalte for det 2 dlr. 1½ ort 6 sk. i Contribution etc. Dessuten måtte han det samme året ut med Kaaberschat for de 6 våg han eide og de ble beregnet til 15 sk. for hver våg.8
Niels er ført som eier av de 6 våg fremdeles i 1690 i Rostienniste-Manntallet og i Jordeboken 1691, og han satt muligens som bruker på en del av gården da.8


 
Niels Mortensen Soervik
 
221 Skifte 8 mai 1666, Trondhjem1: Barn og sønnedatteren Maritte Jeremiasdatter, som fikk 43 Rd. efter farmoren, levert mor og stedfar, dertil gård 270 rd. - pantegjeld 251 rd..


 
Sophia
 
222 * Ifølge nye opplysninger som fremkommer i boken "Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660" antyder Svein Tore Dahl at Ingeborg Svensdatter kan ha andre forfedre enn Svend Andersson og Maren Hansdtr. som antydet over. Ifølge Dahl er det meget som tyder på at Ingeborg var tippoldebarn av Nils Henrikssøn Gyldenløve, ektemannen til fru Inger til Austråt. Han hadde en sønn utenfor ekteskap, og denne sønnen ble kannik i Trondheim. Hvis vi skal stole på Bondesens slektshistorie om Bugge ( se referanser ) og Danmarks Adels Aarbok, vil denne slektsgrenen kunne følges tilbake til den berømte danske høvdingen, Skjalm Hvide, som levde fra ca. 1030 til 1121. Disse kommentarene er meddelt av Bjørn Markhus 29. juli 1999.

INGEBORG SVENSDATTER,
f 1603 i Vaerdalen, Norge, d 1688 i Bodö. Hustru i Bodö.

FÖD. 1603 från Vaerdalen, Norge.
Uppg. från boken SupHSH s.191

Är nämnd i skifte efter Søfren Rasmusen Stamsund, Buksnes sokn,
"Der for neden hafde Kongl foúget Sr Peder Andersen En Kraf fra
Dÿderig Hústrúe Ingeborig Sl Hr Hans Blixis Epter lefúershe paa 4
dlr".
Skifteprotokoll HF1981 1673-94 Lofoten og Vesterålen

DÖD. 1688 i Bodö?




G m
HANS LAURITZON BLIX, f 1596 i Rödö sn, d (bg 1666) i Bodø sogn. Komminister på Rödön 1619-22 i Bodø prestegård, Bodø sogn.


Barn:
Inger Hansdatter Blix, f 1625, d 1655
Maren Hansdatter Blix, f 1627, d 1688
Mogens Hanssen Blix, f 1628, d 1663
Hans Hanssen Blix, f 1631, d 1677
Ingeborg Hansdatter Blix, f 1632, d 1714
Lars Hanssen Blix, f 1633, d 1717
Ellen Hansdatter Blix, f 1635
Alhed Hansdatter Blix, f 1637, d 1719
Svend Hanssen Blix, f 1640, d 1723
Erik Hanssen Blix, f 1647, d 1720

 
Ingeborg Svendsdatter
 
223 Han er nevnt her [i Hadsel] i odelskattelisten i 1624. Han var prost i Lofoten og visepastor til Hassel ved koppskatten i 1645 og ved hyllingen i 1656. Han er også nevnt her i landkommisjonens matrikkel i 1661. Erlandsen sier at han døde her i 1664.79
Han ble immatrikulert i København i 1620 som Mogens Petri Teleman fra Trondheim skole. I odelsskatten i 1624 hadde han i odel, Wattendal 1½ w, Rørvig 1 w, Substad 1 w, Henne 3 pd, Ohnstad 1 w. I odelskatten i 1660/61 betalte han for, Vattendal 2 våg, Ongstad 1 våg, Sommerhus 2 pd, Røervig 2 pd og Søbsted i Lofoten 4 pd. I 1645 betalte han for seg, sin kone og eldste sønn og eldste datter. Han underskriver selv med tilnavnet Teleman.79
Sogneprest til Hassel (Hadsel), provst i Lofoten og Vesteraalen. Hr. Mogens ble vistnok gift ialt 3 gange. Og ble i sit vistnok 3die ekteskap stadfar til hr. Peter Dass til Alstahaug.75
Portræt (med ægtefællen Inger Blix), malt 1647, hænger i Hassel (Hadsel) kirke.75
Noen fører opp at han tredje gang var gift med en datter av fogde Falch i Helgeland. Jeg [S.T.Dahl] har ikke kunnet finne noen kilder som kan bekrefte dette.80
 
Mogens Pederson Thilemann
 
224 MARITH THOMASDATTER,
f 1627, d (bg 1711) i Flakstad sogn. Bosatt i Kvalvika, Flakstad sogn.

FÖD. 1627

DÖD. begr. 24/11 1711 i Flakstad sogn.
"1711. D 24 Novembr. Graffæstede en gammel Qvinde af Qvalvigen N.
Maritte Thomesdaatter ætat 84½ aar".



v Buksnes PF451 1704-18 p.-
(Att det här är Anders Clausens hustru finns det inga belägg för
ännu!)


G m
ANDERS KLAUSEN, f 1637. Bosatt i Kvalvika, Flakstad sogn.


Barn:
Hans Andersen, f 1664, d 1733
Anne Andersdatter, f 1679, d 1709

 
Marith Thomasdatter
 
225 Also mentioned as Jonetta Torkildsdatter Anna Jonnette Tollefsdatter
 
226 Ridder. Død 1345.

Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d 1275, konge av Suderøyene 1265-66. Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen. Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden ("The three legs go to Scandinavia", og "Fra Skanke-slektens historie", Isle of Man 1986).

Barn etter Hallstein Torleivsson og ukjent ektefelle var:

Johan Hallsteinsson
Nils Hallsteinsson
Thord i Almholte  
Hallstein Torleivsson
 
227 Født omkring 1703.
Død 1780, Mikkelbostad, Dyrøy.29,30.
Efter Rasmus Hoffs død i 1760, blei gårdparten på Hemmingsjord overtatt av [Birgittes sønner] Rasmus og Hendrik Faber. Birgitte flytta tilbake til Mikkelbostad [Dyrøy], der vi finner henne i 1769, omtalt som gammel og fattig.30 
Berte (Birgitte) Sørensdatter Trane
 
228 Simon Ellefsen skriver:

Trondhjemsborgeren Christen Mathisen drev sin borgerhandel i Leikvik i Trondenes de fire sommermånedene fra ca. 1674, og det er mulig at han var den første. Mathisen hadde sin egen jekt, som kom seilende nordover om våren fullastet med varer. Disse byttet han bort med fisk i fiskeværene, rundt om på gårdene og i krambua i Leikvik. Om høsten seilte han så tilbake til Trondhjem med sin fangst, og bodde om vinteren i sitt hus i Bredgade. Under byens brann 1681 strøk huset hans med, og han flyttet nå for godt til Leikvik som utliggerborger. Ved siden av fiskeoppkjøp og krambuhandel startet han 1681 saltbrenneri på Renså i Astafjord. Kongens jordebokforpagter i Senjen, Jakob Rosenvinge, nektet ham 1695 å fortsette saltbrenningen, fordi han ødela gårdens skog. Mathisen klaget til amtmann Heidemann og ba om at amtmannen ville komme og se på anlegget, som han mente var av stor betydning for for den fattige almue. Heidemann roste ham for tiltaket, og ga ham tillatelse til å fortsette inntil han selv kunne ta anlegget i øyesyn.

Da han i 1696 bygslet Sørvik og Melvik i Trondenes, ser det likevel ut til at saltbrenneriet ble nedlagt. Handelsleiet i Leikvik ble også for lengre tid liggende øde, og han flyttet hele sin virksomhet med jektebruk og handel til Sørvik. Etterhvert oppga han handelen, men fortsatte å utruste en mengde skyldmenn til fiske, og hadde 8 drenger i sin tjeneste 1701.

Til tross for en tilsynelatende velstand var boet etter ham fallitt. Taksten gikk opp i 1263 rdlr., mens kravene fra kreditorene var på 1539 rdlr., vesentlig gjeld i Bergen. Alt det jordegods som avøde hadde overtatt etter fogden Nils Mortensen, ble utlagt for gjeld og ble aldri senere innløst av slekten.
 
Christen Mathiesen Trane
 
229 3564 Christopher Nielsen Tønder. Født 20 januar 1587 i Tønder, Danmark. Han var foged og toller over Nordmøre fra 1634. Døde 31 desember 1656.
giftet seg 1613 i Kjøpenhavn med:
3565 Sidsel Andersdatter Bentziger. Født ca 1590 i Kjøbenhavn, Danmark. 10 barn. Døde 9 mars 1630 på Fjellvær, Hitra, Norge. Begravd på Ørlandet, Norge. 
Christopher Nielsen Tønder
 
230 Sogneprest til Vor Frues Kirke i Trondheim.
 
Nils Ebbesen Tønder
 
231 BALTZER BJØRNSEN,
f 1658 i Hol sogn, d 1733 i Moskenes sogn. Lensmand i Besselvåg, Moskenes sogn.

FÖD. 1658 (8 år enl mt.1666)
1658 (43 år enl mt.1701)

Är nämnd som sonen "Baldtzer, w-gifte", vid skifte efter fadern
Biórn Michelsen, Ramswigen, 18/7 1681.

VIG. 1685
Är nämnd i Manntall för år 1685. från filmen märkt NR.671.
"Regenskab og forklaring paa Sigt og Sagefald, samt Böxel Offúer
Lofodens fogderie Anno 1685.
Baldtzer Biórenßen Moschenis for tilig sammen leie med sin qúinde
Inger Mortensdsatter - 2 Rdr 1 ort"

"A° 1698 dj 18 Nov= blef holdet almindelig hóste og sag ting paa
Ramberg Med Flagstad fierrings almúe,
Baltzer Bóernß Moschenß lod opleße En bóxelsedel paa j wogs Leÿe
údj forbeete Moschenß som for her beboes af Jacob Larß údgifve af
Srr Bredal Datert Schotnes dj 9 Nov A° 98".
Justitsprotokoll film PF990 Lofoten 1693-99 p.111b

Är nämnd i manntallet för år 1701.
Bor på gården Moshsnes, Moschenes sogn.
Lenßmand. Haver en Jegt til böigdefar.
Leilending Baltzer Biörenßen 43
Sönner Biörn Balsersen
i Bergen shole 15
Drenger Ingebret Olßen föd i Súndmöre fogderie 40
Hendrich Hendrichsen föd i Bergen 21
Hans Larßen föd i Tromsö fogderie 30
Lars Larsen 19
Michel Olß. 62
Jörgen Gregerßen 15

Skifte efter foget Niels Hansón ofwer Westeroollen og Loefodens
fogderier, 23/4 1706. På p.31 är nämnd som "Welagte Baltzer Biórnß
Moshenes som hafwer worde lensmand dj ondr 5 aar údj forbemelte
Flagstad fiering údj Soh. opdals tid legeledes Rester hos lensmand
lón 15 rd".
Skifteprotokoll HF1981 1706-30 p.7

Är nämnd som "fordrer Sr Baltzer Biórns paa Moskenes", vid skifte
efter Berette Baltzersdatter, Biskelwog, 11/1 1728.

DÖD. före 1733 i Moskenes sogn. (skifte 29/10 1733)
I skifte efter Lensmand Baltzer Biórnsen, Moschenæss, nämns sonen
Biörn Baltzersen, Moschenes, och en dotterson Peder Nielsen Friis,
26 år, paa sin Odelsgaard Bolde, som var tilstæde med sin
stiffader Christopher Graa.
Värderingsmän Christen Hansen Ramberg og Sófren Jórgensen Næs.
Boet 707 rd, skyld 662 rd, til deeling 44 rd.
Silversaker märkta H:M:B:S: og A:S:D:
B:B:S: og I:M:D:, dito namn og 1667, S:H:T:S:O: og B:E:D:S:
4 pund jordegodz ligger údj Böe i Borge fd, 5 pd jordegodz údj
Evigen i Borge fiering, 1 wogs Jordegodz i Maastad paa Weróen, 1
wogs Jordegodz údj Dahlen i Walberg fiering, 1 jegt paa 8te Mand 7
aar gl.



Manntall 1701 HF172 p.104
Skifteprotokoll HF1982 1730-46 p.185


G 1685 i Moskenes sogn m
INGER MORTENSDATTER, f 1660, d (bg 1727) i Moskenes sogn. Hustru i Besselvåg, Moskenes sogn.


Barn:
Bjørn Baltzersen, f 1686
Bereth Maria Baltzersdatter, f 1690, d 1728

 
Baltzer Bjørnsen Ursin
 
232 Bjørn er stamfar for Ursin-slekten.

BJØRN MICHAELSEN,
f 1617, d 1680 i Hol sogn. Gårdbruker, lensmann, skipper i Ramsvik, Hol sogn.

FÖD. 1617 (48 år enl mt.1665)

Är nämnd i manntallet för april 1665.
Bor på gården Rambsúig, Hoels Annex. Gården shÿlder 1½ W.
Opsidere Biórn Michelsen 48 Aahr brúger 1½ W.
Drenger Olle Anders 24 aahr
Anders Peders 24 Aahr
Daniel N: 16 aahr
Peder Thollochs 54 Aahr, thien for schÿld.
Húsmend Anders Oels 40 Aahr

Är även nämnd på gården Appenes, Hoels Annex. Gården shÿlder j W.
Opsidere Biórn Rambsúig brúger ij pd

Är nämnd i Amtsregnskaper för år 1675.
Nedre Senneswig
Biórn Michelßen

År 1676 nämns i Amtsregnskaperna:
Neder Senneswig
Bröndel Christensdatr
Niels Biörnßen

År 1680 nämns i Amtsregnskaperna:
Nedersenisvig
Enchen Bróndell
Niels Biórnsen

DÖD. före 1680 i Hol sogn. (skifte 18/7 1681)
I skifte efter Olle Ollsen, Festhel i Flagstad fiering, 14/5 1680
nämns "Sl Biórn Ramsvigens Effter lefúershe Anneken
Balßersdater.."
Skifteprotokoll HF1981 1673-94 p.142b

I skifte efter Biórn Michelsen, Ramsvigen, Boxnes f:, nämns enken
Anneken Baldzersdatter och deras barn Michel Biórnsen, Niels,
Baldzer, Johannes och Peder Biórns sónner, Mallene, Sofia och Sara
Biórns döttere. Enchens laúgverge hindes broder Daniel Baldzersen
Jerstad. På de vmindiges vegne var tilstede deris forbroder sóen
Hans Gregersen Pettúigen, som var Peder Biórnsen och Sara
Biórnsdater.



Manntall 1665 HF186 Bind 20 p.187, p.189
Skifteprotokoll HF1981 1673-94 p.161
Är nämnd i boken Buksnes II s.299, boken Hol s.231


G m
ANNEKEN BALTZERSDATTER, f 1620 i Buksnes sogn, d 1698 i Hol sogn. Bosatt i Ramsvik, Hol sogn.


Barn:
Michael Bjørnsen, f 1650, d 1698
Nils Bjørnsen, f 1653, d 1723
Baltzer Bjørnsen, f 1658, d 1733
Malene Bjørnsdatter, f 1660
Sophie Bjørnsdatter, f 1662, d 1748
Johan Bjørnsen Ursin, f 1664, d 1714
Peder Bjørnsen, f 1666
Sara Bjørnsdatter, f 1666

 
Bjørn Michelsen Ursin
 
233 Anna Cathrina von Badenhaupt. Født ca 1640. Hun bodde ved utgangen av 1687 som enke på gården Fosen, hvorpå hun den 14 februar 1691 skal ha fått skjøtet av sin søster, Ermegaard von Badenhaupt. Døde ca 1701. Anna Cathrine Johansdatter von Badenhaupt
 
234 Han var Saksisk oberst. Johan Von Badenhaupt
 
235 Diedrich von Mühlenphort. Født 1622 i Sachsen, Tyskland. Var ritmester i Hertug Ernst den Fromme av Sachsen Gothas tjeneste. Kom til Norge i 1660. Han var tollforvalter over Nordmøres og Romsdalens tollsteder 1662-1680. Bodde på gården Fosna i det nåværende Kristiansund. Døde 1687 i Lillefosen, Norge. Diedrich Johanson von Muehlenphort
 
236 1712 Johan von Mühlenphort. Født omkring 1591 i Sachsen, Tyskland. Amtmann i Werden, Tyskland, hvor han senere døde. Johan Didrikson von Muehlenphort
 
237 Godwine became one of the most powerful men in Britain after the death of Ethelred. His daughter, Edith, married Edward the Confessor.

Godwin married twice, both times to Danish women of high rank. His first wife was the Danish princess Thyra Sveinsdóttir (994–1018), a daughter of Sweyn I, who was King of Denmark, Norway and England. His second wife was Gytha Thorkelsdóttir, whose brother or cousin Ulf Jarl was the son-in-law of Sweyn I and the father of Sweyn II. Gytha and Ulf were allegedly grandchildren to the legendary Swedish viking Styrbjörn the Strong (a disinherited prince of Sweden) and great-grand-children to Harold Bluetooth, King of Denmark and Norway. This second marriage resulted in the birth of several children, notably two sons, Harold and Tostig Godwinson (who played a prominent role in 1066) and a sister Edith of Wessex (1020–1075), who was Queen consort of Edward the Confessor.

Godwin married a second time to a Danish noblewoman, Gytha Thorkelsdóttir, said to be the granddaughter of the legendary Viking Styrbjörn Starke and great-granddaughter to Harold Bluetooth, king of Denmark and thus also ancestor to King Canute.

1051 was exiled when he refused to burn down Dover at Edward's orders after Edward's brother in law, Eustace II of Boulogne's men were killed. Reputedly had Edward's brother, Alfred Atheling killed.

1052 Godwine returned to England angered by Edward's promise to William for the throne as well as the Norman influence that had grown in England. He managed to removed many of the high official Normans, including Robert of Jumieges, the Norman Archbishop of Canterbury, replacing him with Stigand.

When Godwine died, Harold became the Earl of Wessex and proceeded to become the King of England

His daughter, Edith, was proclaimed to be beautiful, intelligent, modest, tender in her affections and accomplished. She was accused of adultery before and after Edward's death. At the Christmas feast of 1064 she ordered the death of Gospatric who had quarrelled with her favortie brother, Tosnig.

Godwin (sometimes Godwine) (c. 1001 – April 15, 1053), was one of the most powerful lords in England under the Danish king Canute the Great and his successors. Canute made him the first Earl of Wessex. Godwin was the father of Harold II and of Edith of Wessex, wife of Edward the Confessor.

Godwin's father was probably Wulfnoth Cild, Cild being a nickname (c.983-1015) who was Thegn of Sussex, although later documents describe his father as a churl. Wulfnoth was a sixth generation descendant of King Ethelred of Wessex, the elder brother of Alfred the Great. His descendants were passed over in the royal succession, but became prominent nobles in the kingdom. Wulfnoth led a section of the royal fleet into piracy and as a consequence had his lands forfeited, and was exiled. It was left to his young son, Godwin, to improve the family fortunes after his father's death in 1014. The patrilineal descent of Godwin from a King of Wessex is still being researched, however, and should not be taken as certain. In his day, Earl Godwin was seen as very much of a new man, who had been "made" by two advantageous marriages to Danish noblewomen .

Godwin was a major supporter of Edmund Ironside, the son of King Aethelred the Unready. While Edmund was in rebellion against his father, Canute and his army invaded England. Edmund was killed, along with many of his supporters, but Godwin survived and pledged his loyalty to Canute. He befriended Canute's brother-in-law, Earl Ulf, and became one of Canute's advisors, accompanying him to Denmark to suppress a rebellion there. By 1018 he was an earl, becoming Earl of the West Saxons in about 1019. In 1022 he married Thyra Sveinsdóttir, Canute's sister. She died soon afterwards without issue, but Godwin continued to gain prestige and by 1023 he was the most powerful earl in England

On November 12, 1035, Canute died. His kingdoms were divided among three rival rulers. Harold Harefoot, Cantute's illegitimate son by Aelgifu of Northampton, seized the throne of England. Harthacanute, Canute's legitimate son by Emma of Normandy, reigned in Denmark. Norway rebelled under Magnus the Noble. In 1037, the throne of England was reportedly claimed by Alfred of Wessex, younger son of Emma of Normandy and Ethelred the Unready and half-brother of Harthacanute. Godwin is reported to have either captured Alfred himself or to have deceived him by pretending to be his ally and then surrendering him to the forces of Harold Harefoot. Either way Alfred was blinded and soon died at Ely.

On March 17, 1040, Harold Harefoot died and Godwin supported the accession of his half-brother Harthacanute to the throne of England. When Harthacanute himself died (June 8, 1042), Godwin finally supported the claim of his half-brother Edward the Confessor to the throne. Edward was another son of Emma and Ethelred, having spent most of the previous thirty years in Normandy. His reign restored the native royal house of Wessex to the throne of England.

Despite his alleged responsibility for the death of Edward's brother Alfred, Godwin secured the marriage of his daughter Edith (Eadgyth) to Edward in 1045. As Edward drew advisors, nobles and priests from his former place of refuge in a bid to develop his own power base, Godwin soon became the leader of opposition to growing Norman influence. After a violent clash between the people of Dover and the visiting Eustace II, Count of Boulogne, Edward's new brother-in-law, Godwin was ordered to punish the people of Dover (as he and Earl Leofric had done in Worcester, in Leofric's own earldom). This time, however, Godwin refused, choosing to champion his own countrymen against a (visiting) foreign ruler and his own king. Edward rightly saw this as a test of power, and managed to enlist the support of the other earls Earl Siward from Northumbria and Earl Leofric from Mercia. Godwin and his sons were exiled from the kingdom with his sons in September 1051. However, they returned the following year with an armed force, which gained the support of the navy, burghers, and peasants, so compelling Edward to restore his earldom. This however set a precedent to be followed by a rival earl some years later, and then by Godwin's own son in 1066.

On April 15, 1053, Godwin died at Winchester, supposedly while denying that he had any role in the death of the King's brother Alfred in 1036. His son Harold succeeded him as Earl of Wessex, an area then covering roughly the southernmost third of England. With the death of Earl Siward (1055) and later Earl Algar (1062), the children of Godwin were poised to assume sole control. Tostig was helped into the earldom of Northumbria, thus controlling the north. The Mercian earl was sidelined, especially after Harold and Tostig broke the Welsh-Mercian alliance in 1063. Harold later succeeded Edward the Confessor and became King of England in his own right. At this point, both Harold's remaining brothers in England were earls in their own right, Harold was himself king and in control of Wessex, and he had married the sister of Earl Edwin of Mercia and Earl Morcar of Northumbria (who had succeeded his brother Tostig). Godwin's family looked set to inaugarate a new royal dynasty, much as the Capetians had replaced the Carolingians in France.

Godwin married a second time to a Danish noblewoman, Gytha Thorkelsdóttir, said to be the granddaughter of the legendary Viking Styrbjörn Starke and great-granddaughter to Harold Bluetooth, king of Denmark and thus also ancestor to King Canute.

http://en.wikipedia.org/wiki/Godwin_of_Wessex

Possible father: Wulfnoth Cild (c.983-1015), Thegn of Sussex, was the father of Earl Godwin and the grandfather of King Harold II of England. Wulfnoth was himself a descendant of King Ethelred I of Wessex, through Ethelred's youngest son, Aethelhelm, and by virtue of that a prince of the royal blood, as were his descendants including Harold Godwinson (Harold II).
 
Goodwin Fot Earl of Wessex
 
238 (1st wife; 2nd was Judith of France, q.v., dau of Charles the Bald) Osburga (Osburgh Osburh) of ISLE OF WIGHT
 
239 Svend Jakobsen Wilstrup var Lensmann i Buksnes. Svend Jakobsen Wilstrup
 
240 Datter af Petter Frantzen og Anne Larsdatter (Falch?).
Alexander Gyths hustru Elen Maria Pedersdatter må være identisk med Petter Frantzens datter af samme navn.


 
Elen Marie Pedersdatter Winter
 
241 Simon Ellefsen:

Tok over garden Settem da mor hans på Åsgard døde i 1671. På skiftet etter han 1697 vart garden med påståande hus og sagbruk utlagt til kjøpmann Erik Mosberg i Lille-Fosen for hans krav i buet 210 rd., som Mikkel i 1692 hadde lånt av han og som med renter m.m. hadde klabba på seg til ein slik sum. Til husa på garden var óg medrekna 2 kakkelomnar som ein stor herlegdom. Slike ting fanst ikkje på kvar gard i dei tidene. 
Michel Sebastiansen Withe
 
242 Han ble gift med NN Pedersdtr. (--?--), datter av Peder Olsson. Han ble født circa 1440. Han døde i 1484. I Anetavle for Claus Nissen Riiber leser vi:

Karl Örjansson. Han ble født i 1440 i Hov, Häckås, Jämtland.12 Han var jordeier. Karl Örjansson erhöll som gåva av fadern 1470 halva Hov och hälften av de gårdar och fisken m m, som dårtill hörde samt ratt att under faderns livstid bruka andra halften. Var död 1488.

Han är benämnd "beskedelicom manne" 1475 och 1477 (DN 111:910 och 917). Han blev efter sin död beskylld för att vara en horeson men GunnarHeliesson, Per Bertilsson och Henrick Hielth intygade 1485 17/9 (RA orig perg, Berghu ~Berg]; jfr JHD 11:180) att "Karl Öryensson" var "skilgitten freldison" - skilgjetne (skelgetten av Ist skilgetinn) dvs äktfödd (Söderwall, K F, Ordbok över svenska medeltidsspråket, supplement O-Ö, Lund 1953-1973, 5 724b; Kolsrud, a.a., 5 76; jfr DN 111:965 där Karl Örjanssons barn benämnes "skilgithen barn") och freldison översatt av Aholund till frälseson (JHH 1, 5 326). Hans sätesgård var Hov, Hackås som han erhöll dels av fadern 1470 då denne överlät halva Hov och hälften av de gårdar och fisken mm som därtill hörde på honom, samt rätt att under faderns livstid bruka andra hälften (DN XIV:109).

Han köpte 1475 av Lindorm Nilsson två systerlotter i "Gildestad" i Hackås för 8 jämt-ska mark som tillhörde Lindorm Nilsons hustru Karin och Kristin Jacobsdöttrar (DN 111:910). Han köpte 1477 av sin styvmor fru Margareta Jensdotter hennes morgongåva i Gillsta och Lofdeberg Hackås (DN 111:917). Han ägde även jord i Billsta i Hackås. Vapen: enligt fragment av hans gravsten en bepansrad skank med sporre och till hjälmprydnad tre (påfågels)fjädrar.

Gift m NN, d före 1488 10/11 (DN 111:965), som sannolikt var en dotter av Peder Olofsson, lagman i Jämtland 1439-74 (Kielland (1897), s 212). Han är eventuellt identisk med den Peder Olofsson som förde talan för "Karl Yrianssons skilgithen [äktaföddal barn" inför lagmansrätten i Trondheim 1488 där hustru Birgitta Pedersdtr i Västerhus klagade att hon och hennes medintressenter ej fått fullt fädernearv på båda sidorna i Hov, saken avdömdes av ärkebiskopen själv, Gaute Ivarsson, lagmannen Erik Amundsson och fem rådmän i Trondheim 1488 1041 (DN 111:965; jfr JHD 11:204). Han døde i 1484 i Hov, Häckås, Jämtland.

 
Karl Ørjansson
 
243 The family was living on the farm Høidalbrændene, in Øen, Hyllestad, Sogn og Fjordane, Norway, in 1865 Endre Østensen
 
244 At least one living individual is linked to this note - Details withheld. Source: Berit Eck Tilseth (1)
 
245 CHAN  Source: Turid Lauritsen (f. Krystad) (1)
 

      «Prev 1 2 3 4 [5]

  

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding, Copyright © 2001-2007, created by Darrin Lythgoe, Sandy, Utah. All rights reserved.